Klimautfordringen: Trusselen

Klimaendringene truer med å føre til en kollaps av sivilisasjonen vår i løpet av dette århundret, muligens allerede i løpet av noen tiår. Selv om dette kan virke som en overdrivelse eller skremmetaktikk, er det faktisk en nøktern vurdering som deles av en rekke eksperter.

Hvordan og når er klimaendringene en trussel for sivilisasjonen? Deler av svaret kjenner vi, andre deler er fortsatt ukjent.

Karbondioksid og andre drivhusgasser i atmosfæren fanger opp varmen. Forsker John Tyndall oppdaget dette i 1860! Å fange opp infrarød energi er bare én av CO2s grunnleggende egenskaper.

Menneskelig aktivitet er ansvarlig for å sende enorme mengder klimagasser, særlig CO2, opp i atmosfæren. Dette fører til oppvarming av jorden. I løpet av det siste århundret har gjennomsnittstemperaturen allerede økt med 0,8 grader C. På grunn av klimagasser, er kloden nå varmere enn den har vært i 70-80% av de siste 11.000 år.

FN’s Klimapanel (IPCC) har nettopp gitt ut sin femte rapport. De sier at de er 95 % sikre på at menneskelige aktiviteter, først og fremst brenning av fossilt brensel, er årsaken til den observerte oppvarmingen.

Vi ser allerede mange tegn på at prosessen er i gang, og går fortere og har større konsekvenser enn man tidligere har trodd:

Smelting av isen i arktiske strøk er et tydelig tegn på at den globale oppvarmingen skjer med stor hast. Isbjørnenes vansker ved å overleve i arktisk farvann uten is, er bare ett meget tydelig tegn på de konsekvenser dette kan få for artenes overlevelsesmuligheter. Og en stor del av vårt biologiske mangfold er ifølge forskerne truet med utryddelse pga klimaendringene.

En hel del små øysamfunn og lavtliggende landområder har allerede blitt oversvømmet eller er truet med det pga stigende havnivå. (Dette gjelder for eksempel Tuvalu, Kiribati og Marshalløyene i Stillehavet og Maldivene i Det Indiske Ocean).

Jorden tåler bare 350 ppm (enheter pr. million) CO2 i atmosfæren for å unngå en oppvarming på mer enn 2 grader C. Vi har passert 400 ppm og de fleste forskere mener 2 graders målet ikke lenger er innen rekkevidde. Dvs håpet er gjennom reduksjon av CO2 utslipp å få til en reversering som reduserer antall CO2 enheter og bringer det ned mot 350 igjen. Konsekvensene av 3-6 graders stigning vil sannsynligvis bli at jorden ikke lenger er beboelig for mennesker.

I 1865, da industrialiseringen og oljeutvinningen begynte å ta fart, var vi ca 1,4 mia mennesker på jorden. I 1975 var vi ca 4 mia, nå er vi 7 mia og forventes å være ca 9 mia i 2050. Befolkningen i utviklingsland ønsker en levestandard på nivå med oss i vår del av verden. Denne vekst i både befolkningstall og levestandard krever økt bruk av (fossil) brensel og dermed økt CO2 utslipp. Hvis vi, for å oppnå dette, fortsetter med «business as usual», er vi på vei for full fart mot 3-6 graders stigning i dette århundre.

Høyere temperaturer får dyr og mikroorganismer til å emigrere til nye områder, noe som skader økosystemer og landbruk , og brer ut smittsomme , tropiske sykdommer, som for eksempel malaria til nye og større geografiske områder .

Oppvarmingen har allerede hatt vidtrekkende konsekvenser for klimaet og været. Disse inkluderer: mer ekstremvær som fører med seg en egen kaskade av problemer: For eksempel tørke, skade på avlinger, og hyppigere og mer brutale skogbranner. Intense stormer skader infrastrukturer, noe som krever lang tid og omfattende investeringer for gjenoppbygging. I tillegg øker flom sannsynligheten for vannbårne sykdommer.

Knappe ressurser, mat og vann, vil føre til sivil uro og til krig. Sultne og tørste folk blir desperate.
Ekstremvær, stigende havnivå og ressursknapphet vil drive et stort antall mennesker bort fra deres hjem, og resultatet blir en strøm av klimaflyktninger. The International Organization for Migration anslår at 200 millioner mennesker vil migrere på grunn av klimaendringer innen 2050

Et stort antall flyktninger er politisk og økonomisk destabiliserende for et vertsland . De krever en omfattende og kostbar offentlig hjelp til bosetting og integrasjon, alternativt vil de komme til å bo i overfylte, skitne flyktningleire

Tilbakevendende uvær vil føre til økt skade på infrastruktur og privat eiendom . Bare i 2012 kostet orkanen Sandy 65 milliarder dollar og tørken i Midtvesten i USA kostet 35 milliarder dollar.

I begynnelsen vil regjeringer og private forsikringsselskaper finansiere gjenoppbygging etter disse «unaturlige» katastrofene , men de vil ikke være i stand til å holde tritt lenge. Styresmakter, forskere og forsikringsselskaper verden over er allerede oppmerksomme på disse konsekvenser.

Klimaendringer er et multifrontalt angrep på sivilisasjonen . Menneskehetens nære fremtid vil bli preget av knapphet, sykdom, uvanlig alvorlige katastrofer, flyktninger, borgerkriger og internasjonale kriger. Sivilisasjonen vår kan bare tolerere et vist mål av dette uten å bryte sammen, og orden kan bli til kaos.

Hvordan klimaendringene sine herjinger vil utfolde seg i tid og rom. Klimaet er et ikke-lineært system, noe som betyr at endringer skjer ikke i et jevnt tempo. I stedet vil det være plutselige og uventede endringer. Forskere kan ikke fortelle oss nøyaktig hvor mye flom det vil bli om 20 år, de bruker forskjellige modeller som indikerer forskjellige utfall . Vi vet at det vil bli flom , og at det vil øke etter hvert som klimaendringene øker. Men vi vet ikke, kan ikke vite, nøyaktig hva og hvor mye du kan forvente, når tid og hvor.

I hvilken grad er skaden reversibel? Systemet har tippepunkter som, hvis de blir overskredet, utløser selvforsterkende, positive feedback-kretsløp, som akselererer skaden, noe som raskt kan gjøre skaden irreversibel. I verste fall kan temperaturendringene komme helt ut av menneskelig kontroll.

Det er bare ett spørsmål som betyr noe, og det er spørsmålet i vår tid: Vil menneskeheten kjempe imot klimaendringene? Vil vi som sivilisasjon legge kraft i å ta opp denne utfordringen? Vil vi, nasjonalt og globalt, reise oss og kreve handling fra våre ledere? Trusselen er skremmende, men menneskeheten har fortsatt makt, teknologi, økonomi og mulighet til å forme fremtiden og legge om kursen. Og tiden er en avgjørende faktor. Og det er naturen sin klokke som bestemmer. Ikke menneskeheten sin. Vil vi det? Klarer vi å handle hurtig nok?

Klimautfordringen