Løsningen

En av mine viktigste inspiratorer når det gjelder å peke på løsninger er Lester R. Brown. Han er en av tidens viktigste og mest kunnskapsrike «miljøguruer». Hans hovedverk er boken «Plan B. 4.0: Hvordan redde vår jord.» » (Norsk versjon: Boksmia forlag, oversettelse: Olav Randen.)

 

Plan B er en grundig og detaljert gjennomgang av de største utfordringene kloden står overfor og hva som kan gjøres. I denne bloggen vil Lester R. Brown være en viktig inspirasjonskilde på grunn av hans klare overblikk over de dynamiske sammenhenger mellom viktige krefter som styrer utviklingen på kloden, og hans skarpe analytiske blikk for hva som må gjøres. Men også en rekke andre tenkere har, som det vil fremgå av innleggene i bloggen etter hvert, vært med i inspirasjonsgrunnlaget.  

Nedenfor har jeg beskrevet de beste strategier for å bekjempe klimaendringene, jeg kan komme opp med. Forhåpentlig dere som leser dette kan hjelpe med å gjøre den enda bedre. Jeg inviterer til å komme med strategiforslag og kritikk. Men her er forslaget mitt

Når folk er i fare, går land i krig. De mobiliserer ressurser, vernepliktige soldater, mobiliserer hele industrier, og instruerer innbyggerne i hvordan de kan bidra. Gitt alvoret og umiddelbarheten ved klimatrusselen, er dette vårt eneste alternativ.  Heldigvis vil en krig mot klimaendringene ikke dreie seg om vold, men om å avverge katastrofen.

 

Det er min oppfattelse, at skal vi klare dette må vi få til en global mobilisering på nivå med det USA klarte under 2. verdenskrig. Man klarte da i løpet av få måneder det de fleste i utgangspunktet hadde trodd var umulig. Lester Brown beskriver hvordan President Roosevelt klarte en gigantisk snuoperasjon: «I sin tale til nasjonen 6. januar 1942, en måned etter bombingen av Pearl Harbor, la president Roosevelt fram nasjonens produksjonsmål når det gjaldt våpen. USA hadde, sa han, som mål å produsere 45 000 tanke, 60 000 fly, 20 000 luftvernvåpen og mange tusen handelsfartøyer.  Han la til: «Og ingen skal komme og si at det ikke lar seg gjennomføre». ……. Etter beskrivelse av prosessen, som blant annet førte til at salg av nye biler ville bli forbudt, mye ble underlagt rasjonering, og det amerikanske folk ble svært positivt motivert for landets deltakelse i krigen, konkluderer Brown slik: «Denne mobiliseringen av alle ressurser i løpet av noen få måneder viser at et land – og hele verden – kan legge om økonomien raskt hvis man er overbevist om at det er nødvendig.  Mange mennesker, selv om det ennå ikke er majoriteten, er allerede overbevist om at det er behov for en total omlegging av økonomien. Formålet med denne boka (Plan B 4.0) er å overbevise flere om dette behovet og på den måten bidra til at balansen tipper til fordel for de kreftene som arbeider for forandring og håp».

Det finnes andre talsmenn for en tilnærming av samme sort som under andre verdenskrig. Sosial analytikere Jørgen Randers og Paul Gilding opprettet en "One Degree War Plan" som demonstrerer hvordan en krig mot klimaendringer kan bli utkjempet og vunnet.

Joe Romm - tidligere konstituert energiminister for Bill Clinton , og topp klima blogger - argumenterer for at en innsats på nivå og i stil med  2. verdenskrigs  tilnærmingen er den eneste løsningen som gir mening. I sin bok fra 2009 " Hell and High Water " hevder Romm at USA og verden, må re-organisere og re-industrialisere, slik USA gjorde under andre verdenskrig.

En tilnærming som denne er en rasjonell og hensiktsmessig reaksjon på trusselens massive omfang.  Vi har teknologien, vi har kapasitet, vi har en anvendelig plan, alt vi trenger er politisk vilje. Spørsmålet blir: hvordan oppnår vi en respons på nivå med 2. verdenskrig? Hvordan kan vi, verdens befolkning, få dette til?

Vi må bygge en sosial og politisk bevegelse. Vi må ta demokratiet tilbake til folket. Å tvinge 
regjeringer verden over til å utføre sin mest grunnleggende og hellige, men sterkt forsømte funksjon: å beskytte befolkningen.

Dette kan virke umulig. Når mennesker i Norge i dag hører om klimaendringene lukker mange øyne og ører. På tross av at mange intellektuelt tror truslene er reelle, bruker de fleste forskjellige former for benektelse for å skyte det ubehagelige fra seg. Norges rikdom og den velstand de fleste av oss nyter godt av, er med til å skape motstand mot å ta en mer dyster fremtid på alvor. Spesielt når vi ikke kjenner den på kroppen ennå. Og moraliserende tanker om hensynet til kommende generasjoner ser ikke ut til å ha fått gjennomslag i den måten folk forholder seg til sine politikere på. Sagt kort: I de senere årene har egoisme, trangsyn og kortsiktede personlige interesser preget vårt politiske syn. Bekvemmelighet, blandet med en følelse av avmakt i forhold til å påvirke overordnede beslutninger i landet, har ført mange til å gi opp å påvirke politisk.   Mange har blitt frikoblet politisk, sosialt, følelsesmessig og moralsk. Mange føler at alt de kan gjøre er å ta vare på seg selv og sin familie. De føler ikke at kollektiv handling kan tilføre dem noe, og mener ikke de har noen forpliktelse til å hjelpe sine medmennesker.

Vi har glemt kraften i kollektiv handling. Kraften til å endre folks tankegang. Den kraften vi får ved å stå for våre prinsipper, å organisere og å bygge koalisjoner. Vi har glemt den kraft og energi vi har, og hvor kraftfull sannheten kan være. Vi må huske at folkets sannferdige og insisterende stemme i løpet av de siste 50 årene førte til slutten av Vietnam-krigen , og en (nesten) lik juridisk status for kvinner og folk av alle raser og seksuell orientering .

Tiden vil aldri bli moden for endring. De fleste føler seg lei eller maktesløs. Klimaendringene viser seg i hvert hjørne av kloden, på en stadig mer insisterende og urovekkende måte. Alle kjenner på endringene, kan se klimaendringenes herjinger med egne øyne. Mange av oss bekymrer oss privat om klimaendringene, føler en privat sorg og fortvilelse over den kommende sivilisasjonens kollaps, men går ikke til skrittet med politisk handling fordi det virker meningsløst.

Hvordan kan vi bygge en «Menneskelig Klimabevegelse», en bevegelse som bekjemper klimafornektelsen i en massiv skala, og skape en samlet politisk vilje til å utkjempe krigen mot klimaendringer? Det vil være de primære temaene i denne bloggen. Dette er, etter min vurdering, de viktigste spørsmålene i vår tid.  Svarene vil være avgjørende for klimaet, og som følge av dette, for den menneskelige sivilisasjons muligheter for å overleve.

Som pensjonert psykolog vet jeg ganske mye om menneskers reaksjoner på fare. Også andre psykologer har involvert seg i klimasaken og gått foran i dette arbeid for å bidra til å skape og styrke en Menneskelig Klimabevegelse. 

En annen viktig inspirator og kommende samarbeidspartner for meg er www.theclimatepsychologist.com v. Margaret Klein. Som psykolog har det vært til stor glede og nytte for meg å få kontakt med henne. Vi deler de grunnleggende verdier og den faglige tilnærmingen, og hennes blogg ligger derfor som basismaterial her i min lett justerte norske versjon. Hun har med stor sjenerøsitet åpnet for at jeg kan bruke hennes utspill eller deler herav helt fritt her på bloggen. I kommende artikler vil jeg – etter avtale med henne – blant annet presentere en del av hennes tanker og strategier på dette området. I tillegg, naturligvis, til utvikling av egne ideer og delstrategier.

Margaret har introdusert det overmåte viktige begrepet «Å leve i Klima Sannhet» Hun definerer det helt konkret i denne artikkelen: http://theclimatepsychologist.com/?p=156

Jeg skal snarest mulig oversette denne artikkelen og bringe en oversatt versjon her på bloggen. Inntil da kan følgende være en foreløpig definisjon: «Å leve med så lite fornektelse som mulig i forhold til klimaendringene og å være så ærlig og aktiv og konsekvent som man kan i forhold til saken, både privat, sosialt og politisk».

Hun skriver blant annet:

«For å lykkes med å seire i denne kampen må vi overvinne individuell fornektelse og minimering. Vi må erkjenne den skremmende realiteten bak klimaendringene, og spre denne kunnskapen ved å leve i så høy grad av klima sannhet vi kan. Vi må innse at det å sette i verk tiltak mot klimaendringer er vår moralske og strategiske forpliktelse. Vi må alle finne måter hvorpå vi kan bidra til å bygge opp bevegelsen. Hver av oss har ulike ferdigheter, evner og ressurser. Jeg vil dedikere meg selv til å hjelpe folk å overvinne psykologiske barrierer mot å leve i klima sannhet. Jeg håper du blir med meg.»

Jeg tilslutter meg til fulle – og håper at du og jeg sammen kan bidra til å bygge opp et liv i Klima Sannhet overalt i Norge.

Naturens klokke er ikke den samme som den vi bærer på armen – vi har ingen tid å miste.